www.bradager.net - Korfu - historien

Jaisso - kalimera!

Historien om Korfu Øyas opprinnelige navn er Kerkyra eller Corkyra etter en nymfe. Denne nymfen ble havguden Poseidon forelsket i og flyttet henne til øya. De fikk en datter sammen som het Phaex. Denne datteren har gitt navnet til 'faiakerne' som tok seg av Odysseus når han havnet på øya på sin vei hjem til Itacha.

For omtrent 50 000 år siden kom de første korfuitene traskende fra fastlandet til denne perlen av en øy. Det antas at øya da var en del av fastlandet. Senere kom det en rekke jordskjelv som skilte Korfu fra fastlandet. Øya ble liggende utenfor fastlandet i et smaragdgrønnt hav. Menneskene som bosatte seg her, levde av det rike dyrelivet og det naturen hadde å tilby dem. Det er ellers ikke mye vi i ettertid vet om stein- og bronsjealderen på Korfu, men noen funn er det. Hovedsakelig arbeidsredskaper som vitner om at det var bosetninger på øya. Geologiske undersøkelser viser at Korfu var en del av fastlandet, Ipirus. Trolig kom de første innbyggerne herfra på den tiden.

For 8000 år siden levde det jordbruksfolk her som etterlot seg noen keramikkgjenstander som er blitt funnet i Sidariområdet.

Slik har det ikke alltid vært for mellom 70 000 og 40 000 år siden var Korfu en del av fastlandet. Redskaper fra de første innbyggerne er funnet i Sidariområdet i nordøst. Omkring 775 f.kr. kommer de første grekerne til Korfu og øya blir en koloni under bystaten Korint. Under de nærmeste århundrene allierer Korfu seg med Aten mot Sparta.

I bronsealderen (3000 - 5000 år siden) var befolkningen på Korfu stor og velstående. Dette var i tiden rundt Trojanerkrigen. Det antas at det var nettopp disse bronsealdermenneskene som var figurene i Homeros' mytologiske heltediktning.

Homers forteller i sitt heltedikt Odysséen om hvordan kong Odyssevs havnet på Korfu. Han var da på vei hjem fra krigen mot Troja. Ensom uten skip og i kamp med bølgene og fløt han i land på en strand på Korfu. Her ble han funnet naken og sulten av den vakre datteren til kong Alkinoos av Faiakon, en fager jomfru ved navn Nausikaa. Faiakerne hedret kongen av Ithaka og gav han et skip med full besetning og utrustning. Dette gjorde at Odysseus nådde hjem til sitt elskede Ithaka.

Historisk tid

I 734 før vår vestlige tidsregning finner vi Korfus' første dokumentete historie. Da bosatte Korinterne seg på øya og Korfu by ble en rik og viktig havneby. De bygde byen Analipsi. Den strategiske beligenhenten til øya og det gunstige klimaet for jordbruk var viktig for koloniseringen av øya. Korfu ble med årene det antikke Hellas's ledende sjømakt. Korfuitene bygde etterhvert sin egen flåte og skaffet seg egne kolonier.

I 432 forårsaket Korfu utbruddet av den Peloponesiske krig. Resultatet av krigen var at Korfu kom under Spartas herredømmen.

Historiens første dokumenteret sjøslag ble utkjempet da Korinterne prøvde å erobre Korfu og tapte.

I 361 før vår vestlige tidsregning brøt det ut en blodig revolusjon på Korfu. Revolusjonen ble ledet av det aristokratiske partiet.

I 303 var øya okkupert for en kort stund.

Romertiden

Romerne styrte Korfu, som var den første greske by under romersk herredømme, i en periode som strakk seg over nærmere 500 år. De regjerte fra 229 før vår vestlige tidsregning til år 337. De lot Korfu beholde sitt selvstyre og godtok øyas privilegier. I gjengjeld måtte Korfu være Romas allierte og tillate dem å bruke øyas havn og marine. Øya ble bruk som marinebase for romernes aktiviteter i det østlige Middelhavet og som etutgangspunkt for deres militære tokter mot det greske fastlandet.

Byzantisk herredømme over Korfu varte lenge. Da romerriket ble delt i to havnet Korfu under det østromerske rike som etter en kort tid ble en del av det bysantiske riket. I denne perioden ble Korfu ofte overfalt av barbarene. Korfu forble en del av riket fram til Konstantinopel falt under korstoget i 1204.

Venezia

Venezia hadde nå herredømme over Korfu for syv år (1207-1214). Resultatet av Konstantinopels fall ble at det ble opprettet tre selvstendige greske stater. Korfu ble annektert av Despoten fra epiros (1214-1267).

Under det Angevinske styret (1267-1386) ble Korfu delt i fire provinser som bel kalt fjellet, senteret, sirkelen og Lefkimmi. Korfu som hadde olivenlunder, slatlagere og vingårder var en viktig ressurs. Perioden avsluttes med at Charles III av Anjou døde i 1386, men nye herrer ventet.

9. juni 1386 aksepterete Korfuitene det nye Venezianske styret (1386-1797). Det var innledningen til over fire hundre års veneziansk innflytelse. De var interesert i landbruk og startet kultiveringen av oliventrær. Resultatet sees i dag overalt på øya. Øya var utsatt for flere plyndringstokt fra Genova og tyrkerne forsøkte å okkupere øya flere ganger.

Veien til selvstendighet

Franskmennene overtok styret av Korfu i 1797 og holder øya okkupert fram til 1815. Øya ble også okkupert av Russland og Tyrkia for igjen å bli okkupert av Frankrike i 1807. Denne okkupasjonen varte fram til 1815. Napolions fall førte til at øya igjen fikk nytt styre.

Britene styrte Korfu i femti år. De utrettet mye bra for øya. De bygde blant annet veier og anla et permanent vannforsyningsanlegg for Korfu by. De utviklet et bedre utdanningstilbud, forbedret det juridiske systemmet og sørget for at gresk ble det offisielle språket på øya igjen. De gjenoppbygde også mye av øyas forsvarsstyrker.

I 1864 gikk britene med på å la Korfu bli gjenforenet med det øvrige Hellas som da var frigjort etter tyrkernes mangårige jerngrep.

Under den andre verdenskrig ble Korfu innvandert av både av Tyskland og Italia noe som la store deler av øya i ruiner.