Jaisso - kalimera!
)
Hellas ligger i det sydøstligste hjørnet av Europa på spissen av Balkanhalvøya. Landet er en kombinasjon av fastland og øyer. Det er et land av kontraster. Her finner du antikk gresk historie og dagens livlige turistliv. Her er det fjell, jordbruksland og deilige strender. Vi møter fjell og og hav hverandre og øst møter vest.
Hellas har Europas lengste kyst og rundt 2 000 øyer. Medregnet øyene er kyststrippa nesten 14 000 km lang. Du skal være langt inne i Hellas om du skal ha mer enn 200 kilometer til havet og går du opp i fjellene vil du alltid se havet. I den sørligste delen av Hellas er det riktig Middelhavsklima, mens det i nord er det kalde vintre med snø. Den greske faunaen er variert. På vestsiden hvor Korfu og de Joniske øyene ligger er det mye nedbør og et svalt klima. I områdene mot Tyrkia og på Kreta er det tørrere klima med vinder fra Afrika.
I dette klimaet har Hellas en 5 000 års historie.
Grekerne dyrket guder og gudinner som var den tidens religiøse symboler. Gudene spilte en viktig rolle i deres daglige liv. De greske gudenes spilte en viktig rolle i grekernes liv. Olympus var boligen til de greske guder. Her hersket Zevs og hans historie er verdt en egen side sammen med de andre greske sider.
Eldre gresk historie
25. mars 1821 starter det moderne Hellas historie. Denne dagen brøt frihetskrigen mot tyrkerne ut.
Grekerne feirer også en annen viktig dag som sin andre nasjonaldag. I 1940 angrep Mussoliini Hellas fra Albania og stilte et grekerne et ultimatum. Hitler og hans allierte seiret på alle fronter. Storbritania begynte å bli alene i mot aksemaktene. Da sa den greske daktatoren Metaxas 'ochi' - nei til Mussolini og Hellas ga italienerne et nederlag. Dette er grunnen til at grekerene i dag feirer 28. oktober som sin nasjonaldag ved siden av 25. mars.
Allerede året etter angrep Hitler Hellas og Kong Georgios II reiste i eksil sammen med regjeringen. Vinteren 1941-42 døde over hundre tusen mennesker i Pireus - Atenområdet av sult. Motstanden mot okkupasjonsmakten var stor og det ble foretatt mange represalier.
Etter krigen brøt det ut en borgerkrig som varte fra 1946-49 mellom kommunister og antikommunister. Antikommunistene seiret med hjelp av USA og Storbritania. Kommunistpartiet ble forbudt og gikk under jorda. 50-60 000 greske kommunister søkte tilflukt hos meningsfeller i nabolandene. Først i 1974 ble kommunistpartiet igjen tillatt.
Greske kvinner fikk først stemmerett i 1952.
Juntatiden 1967 - 1974 ble landet styrt av et militærdiktatur. I 1960-årene var den politiske situasjonen i Hellas kaotisk. Landet fikk ny konge i 1964 (Konstantinos) og han blandet seg i politiske avgjørelser. I 1967 tok en gruppe offiserer makten. Konstantinos tok i ed en regjering som satte forfatningen ut av kraft. Kongen prøvde senere et forsøk på motkupp, men det endte med at han måtte gå i eksil. Dette resulterte i slutten på det greske kongedømme.
I 1973 mistet over 30 mennesker livet etter en oppstand ved Atens polytekniske høyskole. I 1974 kom oljekrisen og økonomisk nedgang som ikke juntaen klarte og takle. Det ble uenighet mellom medlemmene av juntaen og en sivil regjering overtok. I dag nå har Hellas en parlamentisk styreform med en president på toppen.
Uten USA's hjelp hadde ikke juntaen kunne holdt seg ved makten helt til 1974. Mange grekere ønsket også juntaen velkommmen på grunn av korrupsjon og rot tidligere. Størst støtte hadde juntaen på landsbygda og blant prestene. Under juntatiden ble det utøvd hard sensur og motstandere ble tatt svært hårdt. Det ble forbud mot deler av musikken, spesielt mot Theodorakis og andre kommunistiske komponister.
I 1981 ble Hellas medlem av EU. I dag er det tre partier som dominerer gresk politikk. Pasok er det greske sosialdemokratiet (blant stifterne var Papandreou), Nea Dimokratia (hvor Karamanlis var en av stifterne) er høyrepartiet og lillebror blant partiene er KKE det greske kommunistpartiet.
Opprettet 10. mars 2004 og sist oppdatert 22. mars 2004 klokken 08:00
Copyright 1999 - 2004 © www.bradager.net
