www.bradager.net - Grünerløkka

Grünerløkkas gater

Grunerløkka har en spennende historie og gatene har sin egen. Noen er oppkalt etter kjente krigere og andre etter lokale navn fra strøket. Annet stoff på Grünerløkka sidene er oversikt over noen faste scener og hva som skjer på Grünerløkka. Du finner oversikt over puber, barer, restauranter, enkle gatekjøkken og caféer. Butikker er det mange av her og de fleste er i butikkoversikten.

Grünerløkka ligger i Oslo, øst for Akerselva. Strøksgrensene er avgrenset av Akerselva i vest, Sannergata i nord og Torshovbekken i øst. Torshovbekken har sitt utløp litt vest for Nybrua og den gikk derfra tversover Schousplass, fulgte Toftesgate et lite stykke og krysset gjennom det nordvestre hjørne av Sofienbergparken og videre oppover til Torshovdalen.

Akerselva er Grünerløkkas grense i vest. Den er rik på historie og gjennom en samling sider vil jeg ta deg med på en tur fra Os til fjord. Sidene skal være både en turguide for en vandring langs elva og en fortelling om elvas historie. Den første spede starten på denne historien finner du her.

Her vil du finne bakgrunnsstoff om bydelen og menneskene som bor her. Nyheter om det som skjer i strøket på godt og ondt og ikke minst hvordan det var her før i tiden

Grünerløkka gater

De viktigste gatene er de to handlegatene Markveien og Thorvald Meyers gate. Her er dedt drevet handel i 150 år. Gatene på Grünerløkka er oppkalt etter blant annet etter eierene i området, viktige menn i Kristianias historie, krigshelter, elv og industri. Etter byutvidelsen i 1859 ble den ene gata etter den andre anlagt. Tidligere hadde beboerne hatt et ord med i laget når gater skulle navnsettes, men nå var det bestemt at en navnekomité av 1864 skulle bestemme navnene.

Bergverksgata

Går fra Marselis gate til Fossveien.

Gata har fått navn etter bergverket ved Gamle Aker kirke som den peker mot.

Bjerkelundgata

Går fra Helgesens gate til Seilduksgata. Navnet ble bestemt i 1885 som Birkelundgaden etter parken Birkelunden.

Fossveien

Går fra Nordre gate til Seilduksgata (nedre del gangvei). Oppkalt etter gården Nedre Foss.

Falsens gate

Går fra Seilduksgata til Sannergata. Oppkalt 1864 etter eidsvollmannen, høyesterettsjustitiarius Christian Magnus Falsen (1782-1830).

Helgesens gate

går fra krysset Bergsverkgata / Fossveien og fortsetter til Finnmarksgata og Tøyenbadet. Gaten er oppkalt etter Oberst Hans Helgesen.
Han var en av de tre norske offiserene som i 1814 nektet å avlegge ed for den nye kongen, og gikk i dansk tjeneste. Disse tre ble kalt de "3 norske graner" og de led heltedøden i ærefulle kamper.

Korsgata

er en av de eldste gatene på Grünerløkka. Den starter ved Nedre gate og går i dag til Thorvald Meyers gate, men engang gikk den helt opp til Rodeløkka. Den delen av gaten som har fått nytt navn heter i dag Rakthes gate.

I dag er alle bygningene i Korsgata mellom Markveien og Nedre gate borte bortsett fra Korsgata 16 som i dag er grendehus for borettslagene i nærområdet.

Slik var det i Korsgata før:

• Korsgata 14
  var i 1961 eid av Oslo Emballasjefabrikk as.
  I 1957 eide I. Marsten-Hansen bygningen. Beboerne var da salmakersvenn Sigurd Christiansen og frøken Anne-Marie Christensen i første etasje og salmakermester Hans K. Olsen og betjent Arne E. Onsheim i annen etasje. Videre holdt "Astrid Johansen Eftf. Bukser" til i annen etasje, et firma som reparerte bukser og senere flyttet til Korsgata 12.
• Korsgata 16 er et koselig hus fra 1850-årene. På denne tiden fikk dette området navnet Ny York. I dette huset kan du leie lokale for hyggelig samvær eller til konferanser, semiarer og annet.
  
  Den siste private eier og bruker av Korsgata 16 var tredreiermester Johs. Aamot, og da grendehuset ble innvidd i 1986, gav han en stor trebolle til huset. Den hadde han dreid av en poppel hentet utenfor verkstedet.
  www.korsgata16.no
• Korsgata 22
  I 1961 holdt Markveien parfymeri og Trio Rullegarnfabrikk a/s til i første etasje. Det bodde ellers 13 voksne i 9 husholdninger i gården.
• I dag ligger Korsgata borettslag på grunnen til gamle Korsgata 12, 14, 18 og 20.

Leirfallsgata

går fra Markveien til Thorvald Meyers gate. Den gikk tidligere ned til elvebakken, men ble kuttet da Grünerløkka sykehjem ble bygd.

I Leirfallsgata leiet tegneren og maleren Theodor Kittelsen et rom med seng og en stol hos en enke. Han var fra Kragerø og han har illustrert mange av de norske eventyrene og han har blant annet tegnet trollet på Karl Johan. Han har fått en Theodor Kittelsens plass i bydelen oppkalt etter seg.

Marcelis gate

går fra Grüners gate til Helgesens gate.

Gata er oppkalt etter en rik hollender - generalpostmester Seljo Marcelis.

Markveien

går fra Søndre gate / Ankerbrua i sør til Sannergata i nord.

• Markveien 57 er hjørnegården i krysset med Korsgata. Denne hjørnebygningen huser i dag bydelsadministrasjonen i bydel Grünerløkka. Den nybarokke bygningen er tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide i 1915. I 1923 fikk de Houens diplom for god arkitektur.
  
  Huset ble bygd av kommunen og var et kommunalt losjihus for menn. Her ble de tilbudt seng i 44 tomannsrom eller i sovesaler som det var fem av. Det var stue, leserom og spisesal i annen etasje. Restaurant var det i første og kjelleren var det bad og desinfeksjonsrom.

Nedre gate

starter nede ved brua over Akerselva som forbinder Grünerløkka med Østre Elvebakke opp til Nordre gate. Gata hadde sitt navn før byutvidelsen i 1858.

Nr 5: G.nr. 228. B.nr. 630. Tegnet av arkitekt Ove L. Ekman (1847-1921). En arkitekt med stor produksjon. Han har blant annet tegnet en rekke skole- og forretningbygg (f eks Uranienborg skole og Citypassasjen - passasjen mellomm Akersgata og Aschhougs plass. Begge i Oslo). Eiendommen er utskilt fra Fossveien 2 ('Nedre Foss'). (3)

Kjøpekontrakt september 1856 og skjøte 1. juli 1857. Ved kart og oppmålingsforretning av 19. november 1858 fikk eiendommen som var på 4 328 alen ny adresse Nedre gate 5. I 1873 ble den ubebyggede delen av eiendommen overført til nytt nr. 7 i Nedre gate. Nr. 5 ble nå på 1 080 alen. I 1896 ble nr. 5 og 7 slått sammen igjen og deler av området avsatt til trafikkformål. Dette resulterer i at arealet blir på 1 704,30 alen. (3)

I en tinglysning i 1890 tillegges Korsgata 1 Nedre gate 5 og går ut av matrikkelen. I 1897 blir det inngått en overenskomst mellom Oslo Kommune og A/S Idigo om at Indigo får beholde broen mellom Brenneriveien 9 og Korsgata 1 i et tidsrom av 25 år mot rett for førstnevnte til kaivei langs Akerselvens Østside utenfor nr. 1 Korsgate og nr. 7 Nedre gate. (3). Nedre gate 5 ble oppført i 1899 og Nedre gate 7 oppført i 1896.

Bygningen følger fasaden langs elva. Opprinnelig lå fasaden helt ned mot elveløpet men i senere tid er det anlagt en turvei langs bygningen. Ved å bygge helt ned til elvebredden kunne hele tomten utnyttes.

Før bygningen ble bygget var det allerede tekstilproduksjon i Brenneriveien 9 og bygningen ble bygget for å utvide kapasiteten den hadde. Denne nye fabrikken ble drevet med dampkraft. Fra Nedre gate til brua over til Brenneriveien (Blå) går det en gate gjennom det gamle fabrikkområdet. På venstreside før gangveien langs elva og brua ligger lokalene til 'Fabrikken'. I tidligere tider var Brenneriveien 9 og Nedre gate 5 sameie.

Bygningene på vestsiden mot sør var stort sett uberørt til 2003. Da startet rivningen av en del av Elvebakken videregående skole for å reise et nybygg. Senere (2004) er det også startet ombygningsarbeider i den gamle trafostasjonenen mellom Elvebakken og Jacob kirke. Her skal det bli næringsarealer og boliger og bygningen økes med to etasjer. Fra det som var Vestre Elvebakke og vider til Grünerbrua huser i dag forskjellig industri, kulturlokaler og Jazzklubben Blå.

Bedrifter i lokalene (3):

• A/S Indigo
• 1905-06 I. H. Ruben eier tekstilfabrikken i Nedre gate 5 - Brenneriveien 9
• 1907-34 Nordisk Tekstil
• 1934 eiendommen kjøpes av Tennat A/S
• Tekstilproduksjonen avsluttes
• 1934 og framover variert virksomhet

Den delen av anlegget som ligger nærmest Nedre gate og brua over til Østre Elvebakke er det gamle fyrhuset som er blitt restaurert og omgjort til kontorlokaler.

Nordre gate

• Nr 20
  Fra 1. januar 1916 ble all kinodrift i Norge underlagt Kommunal bevilgningsplikt. De som allerede hadde tillatelse fikk fortsett ut 1915. I januar 1915 var det drift på 21 kinoer i Oslo og to av disse lå på Grünerløkka. Den ene ved Olaf Ryes plass og den andre ved Birkelunden.
  
  De to kinoene var Grünerløkkas verdenstheater (Parkteatret) og Biorama på hjørnet av Thorvald Meyers gate og Seilduksgata ved det sørvestre hjørnet av Birkelunden.
  
  Bygningens fasade var 11 meter høy og 12 meter bred bygd i klassisk stil og fasaden hadde et triumbuemotiv som var inspirert av antikken.
  
  Regina som ble kinoens navn åpnet fredag 31. mars 1916 og den første filmen som ble vist var den danske kunstfilmen "Hjertebarnet" med Else Frölich og Herr Olaf Fönss i hovedrollene. Dette var en nordisk kunstfilm i 8 akter. Gaumonts ukerevy med blant annet de nyeste moter fra Paris ble også vist. Tilsammen varte forestillingen i en time. Forestillingen var ledsaget av orkestermusikk. Prisen var 15 øre for barn og 35 øre for voksne. Det var forestillinger hver hele time fra klokken 17-22 og Regina Teater ble markedsført som "Østbyens største og eleganteste Kinomatografteater".
  
  Regina fikk et kort liv. En ny strategi ble satt ut i livet ved plassering av kinoer ble trolig Reginas skjebne. Nye kinoer ble lagt lenger ut fra sentrumskjernen. På Grünerløkka forsvant først Biorama. Grünerløkkas verdenstheater ble ombygd og fikk navnet Parkteatret. På Torshov reiste det eventyrlige Soria Moria seg. Aksen mellom sentrum og Torshov hadde ikke behov for to like store kinoer som Parkteatret og Regina var. Dette ville særlig gi konkurranse til sentrumskinoene men trolig og skade den nye kinoen på Torshov. Siden Parkteatret lå strategisk plassert omtrent midt mellom sentrum og eventyrslottet på Torshov ble den trolig valgt til lokal kino på bekostning av Regina. Bare elve dager før Soria Moria åpnet stengte Regina sine bører.
  
  
Den nystartede menigheten Evangeliesalen kjøpte eiendomen Nordre gate 18 av fru Schrumpf. Menigheten holder fortsatt til i lokalene som har gjennomgått betraktelige ombygninger siden den tid.

Olaf Ryes plass

Plassen har navn etter Generalmajor Rye.

Han var en av de tre norske offiserene som i 1814 nektet å avlegge ed for den nye kongen, og gikk i dansk tjeneste. Disse tre ble kalt de "3 norske graner" og de led heltedøden i ærefulle kamper.

• Nr: 4
  Gården eies i dag av Hadrian eiendom. I første etasje holder Qba til.

Schleppegrells gate

starter ved Fossveien, videre forbi Birkelunden og Dælengen idrettsplass. Gaten er oppkat etter Generalmajor Fredrik Adolph von Schleppegrell. Han var en av de tre norske offiserene som i 1814 nektet å avlegge ed for den nye kongen, og gikk i dansk tjeneste. Disse tre ble kalt de "3 norske graner" og de led heltedøden i ærefulle kamper.

Sofienberggata

starter ved Fossveien og går forbi Sofienbergparken.

• Nr 4: her bodde Einar Gerhardsen fra han var fem år til familien flyttet til Majorstuen. De bodde i annen etasje i bakgården. Moren arbeidet i konfeksjonsfirmaet 'Lauritzen og Sørensen' (1)
   
  
• Hjørnegården i det sørøstlige hjørnet med adresse Olaf Ryes plass 3 ble kalt 'Doktorgården'. Her lå Ørnen apotek og her hadde doktor Woxen kontor. (1)

Steenstrups gate

starter ved Grüners gate og går til Øvre Foss. Steenstrups gate er oppkalt etter Peter Severin Steenstrup (1807-63). Han eide en løkke der gaten går i dag. Peter Severin Steenstrup startet Akers mekaniske verksted.

• Nr 1: her lå 'Heimen' (startet trolig i 1912), et pensjonat som var et av flere tiltak som Christiania Seildugsfabrikk gjenomførte for å hjelpe unge arbeidersker til å få et sted å bo. Det var Seildugsfabrikken som eide den, men den ble drevet i regi av Frelsearmeen. Selveste Othilie Tonning, en av de store skikkelser i Frelsesarmeen overvåket stedet. En av de andre store kvinnene på den tiden var Fernanda Nissen, som var knyttet til 'Sosialdemokraten' var ikke særlig glad i frelsesarmeen besøkte huset og skrev senere i bladet om det. Hun ville komme tilbake om et år og var det like bra der da skulle hun som hun skrev: 'Naar Heimen har været i drift et aars tid, da vil jeg be om at faa se paa den igjen. Er pikene der tilfreds, er huset rent fremdeles, da tvinges jet til at opgi min gamle, behagelige mistro og bøie mig for armeens menneskundskap, kjærlighet og gode vilje - indtil videre.' Da hun kom tilbake et år senere og er stort sett fornøyd med det hun ser. Hun kan fortelle at det er en kafe i første etasje som server en stor, dyp tallerken havregrøt med nysilt melk for 10 øre, 2 tykke smørbrød og kaffe med sukker og fløte koster det samme. Middagsmat koster 22 øre og den best av en rett kjøtt eller fisk med suppe. Heimen ble etterhvert nedlagt og Seilduken ominnredet bygningen til hyblelhus og leide ut enkeltværelser til unge piker ansatt ved fabrikken. (1)
   
  
• Nr 20: ligger fortsatt Foss skole (i dag Foss videregående skole). Alle bygningene på skoleområdet er fredet av riksarkivaren. På midten av 1890-årene var økningen i elevtallene stor i folkeskolen og det ble bygget flere skoler for å få plass til det økende antall elever. En av disse skolen er Foss skole som ble tatt i bruk 24. september 1900. Det var til da den største og dyreste skolebygning som var tatt i bruk med plass til 2000 elever. Fra 1900 - 1936 var Foss folkeskole med elever fra 1. til 7. klasse. Fra 1933 tok skole i tillegg imot middelskoleklasser (fra 6. til 10. klasse). I 1937 ble skolen middelskole og gymnas. To av de opprinnelige bygningene er bevart slik de ble oppført i 1900. Tomten ble overtatt fra Christiania Seilduksfabrikk og med på overtagelsen fulte to hus. Den ene var hovedbygningen på Øvre Foss som ble brukt som overlærerbolig til den ble revet 1912. Den andre bygningen er det lille gule huset som ligger ved siden av gymsalbygningen. I denne bygningen bodde pedellen som var en slags vaktmester.
  Les mer om Foss skole på www.foss.vgs.no

Stolmakergata

Gaten går fra Øvre gate til Markveien og er en av de korteste gatene på Grünerløkka.

Stolmakergata har navn etter snekker og stolmaker Andreas Engebretsen. Engebretsen eide det største huset i New York på slutten av 1850-tallet. Huset lå helt ned til Akerselva i Nedre gate 3. Herfra kunne han fiske og sette garn fra vinduene. Han var den eneste som fikk tinglyst rett til fiske i Akerselva. Huset var på over 200 m2 mens Ny Yorks minste hus var på bare 16m2

I Stolmakergata 10-12-14-16, fire trehus med to etasjer bodde det i 1865 109 personer. De fleste av dem var av arbeiderklassen mange av dem enslige leieboere. Husene ble ikke revet før i siste halvdel av 1900-tallet. Det siste huset, nr 16, ble ikke revet før i 80-årene. Nr. 16 var regulert til bevaring og skulle etter istandsettelse blant annet huse sysselsettings/arbeidstreningsprosjet for ungdom. Til sist aksepterte byantikvaren at bebyggelsen var så dårlig at den måtte rives.

På tomten etter disse fire husene ble senere i 1980-årene Løkka barnehage bygd. På hjørnet av Stolmakergata/ Markveien ligger en gård fra 1870-tallet. I første etasje her ligger Ramona Skosalong en av de elste nåværende butikker på Grünerløkka.

Sofienberggata

starter ved Fossveien og går forbi Sofienbergparken.

• Nr 4: her bodde Einar Gerhardsen fra han var fem år til familien flyttet til Majorstuen. De bodde i annen etasje i bakgården. Moren arbeidet i konfeksjonsfirmaet 'Lauritzen og Sørensen' (1)
   
  
• Hjørnegården i det sørøstlige hjørnet med adresse Olaf Ryes plass 3 ble kalt 'Doktorgården'. Her lå Ørnen apotek og her hadde doktor Woxen kontor. (1)

Theodor Kittelsens plass

ligger ved inngangen til Grünerløkka fra sør over Nybrua. Plassen ble i tidligere tider kalt 'Lekern'. I dag er det minigolfbane på denne lille plassen som grenser til Thorvald Meyers gate i vest, Søndre gate i nord og til parkområdet langs Akerselva i øst og sør.

Thorvald Meyers gate

Fram til 1864 het gaten 'Gaden af 25. april 1861'. Da fikk den navnet Thorvald Meyers gate etter Thorvald Meyer (1818-1909) i 1864. I 1962 ble det ved en representantbeslutning bestemt å opparbeide en ny vei fra Nybrua til Sannergården. Thorvald Meyer hadde da allerede med egne midler utført opparbeidelse av vei mellom Nybrua og Nordre gate. Gaten fikk navn etter han i 1864 er omtrent 1250 meter og går fra Beyerbroen / Biermanns gate til Nybrua. Langs gaten finner vi tre parker, Schous plass, Olaf Ryes plass og Birkelunden. Gaten var også en av de som tidlig fikk trikkeskinner. Allerede i 18. mars 1878 kom hestesporveien til Grünerløkka. Linja gikk fram til Thorvald Meyers gate 49 hvor sporveien hadde stall til 50 hester, smie og en liten vognhall. Stallen ble nedlagt i 1899. (I dag ligger Sækkecentralen i lokalene. Eieren har restaurert deler av anlegget og tar gjerne i mot besøkende.) I april 1879 ble linjen forlenget til Beyerbrua.

Thorvald Meyer har sine aner fra en bodeslekt fra Fron i Gulbrandsdalen. Faren var Kristianias nest største skipsreder etter Mogens Thoresen (1790-1863). Faren var blant annet medlem av formandsskapet og Kommunestyrelsen. Den unge Meyer studerte i flere år i utlandet. Thorvald Meyer skjenket Birkelunden til kommunen etter at den var beplantet. Han bekostet det meste av anleggelsen av gaten som bærer hans navn og som en gave forærte han også bort tomten som Paulus kirke ligger på. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1872 og kommandør av 1. klasse i 1890.

Thorvald Meyer ble født 23. september 1818 og døde 3. februar 1909, 91 år gammel. Han var gift med Annicher Mathea (kalt Thea) datter av Andreas Tofte.

Thorvald Meyer døde i 1909 og ligger begravet på Vår Frelsers gravlund.

• Nr 54: er en liten bygård oppført i 1872.
   
  
• Nr 85: Tomten som nr. 85 ligger på ble kjøpt av bylege Jacob Vogt og arkitekt p: Holtermann i 1862. De utparsellerte en del av tomten i mindre stykker i 1869.
   
  Mesteparten av tomten gikk i 1876 til Aktieselskapet for Opførelse af Arbeiderboliger i Christiania. De hadde reist de første boligene i Møllergata i 1851. Senere reiste de tilsvarende i Arbeidergata, Rosenkrantz gate og på Grønland. De bygde på hjørnet av Thorvald Meyers gate og Leirfallsgata og de første boligene sto ferdig i 1871. Alle boligene de bygde her var ferdige i 1878.
   
  Bygget var på fire etasjer og hadde 12 trappeoppganger med tilsammen nesten 100 leiligheter. De fleste leilighetene var på ett rom og kjøkken.
   
  I 1890 skal det ha bodd 399 mennesker i huset.
   
  
• Nr. 72: Her har R. E. Ottesens Chokoladefabrik og Herkules Confeksjonsfabrikk holdt til. I 1911 kjøpte Herkules eiendommen Thorvald Meyers gate 72-74. Her var det plass til å oppføre en ny bygning og det lå en bygning fra før som ble modernisert. Nybygging og modernisering ble overlatt til arkitekt Steckmest og murmester Edv. Olsen. I desember 1911 var bygningen klar til innflytting. Det var plass til 375 ansatte. I kjelleren var det lager for bedriftens lager av stoffer til dresser. (2)

Toftes gate

Toftes gate går fra Biermanns gate til Schous plass / Herslebs gate. Den er omtrent 1200 meter lang og fikk sitt navn i 1864. Gaten er oppkalt etter Andreas Tofte som var Kristianias første ordfører. Andreas Tofte stammer fra "Tofte i Hurum". Han kom til Kristiania da han var 24 år i 1819 og begynte med handelsvirksomhet og ble en av borgerskapet. I mars 1837 skulle det velges ordfører i Kristiania for første gang og Andreas Tofte ble valgt. Valget skjedde 14. mars 1837. Allerede i 1840 sluttet han som ordfører og som medlem av formannskapet for å ta seg av forretningene sine.
 
Han var svigerfar til Thorvald Meyer. Datteren til Tofte Thea (Annicher Mathea) og Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober i 1841.

• Nr. 69 går i dag under navnet Musikkens hus og rommer en mengde organisasjoner. Mir ligger i dette komplekset.

Øvre gate

Starter ved Torvbakkgata / skråningen ned til Akerselva og slutter ved Nordre gate.

• Øvre gate 6
  lå på hjørnet Øvre gate / Korsgata. I dag ligger Torvbakkgata borettslag på denne tomten.
  
  Bakbygningen i Øvre gate 6 gikk helt ned til Torvbakkgata og her drev Thorleif Thorsen en omfangsrik skraphandlerforretning.
  
  Laftekassene på hushjørnene, de utvendige trappene nesten som svalganger slik de finnes i Øvre gate 2B, og de skråstilte dørene ned til kjelleren forteller at huset i sin tid ble satt opp av tømrerkyndige byfolk og deres famile fra landet.
  
  Huset ble som de fleste husene i "Ny York" satt opp på ett år i amerikansk tempo. Tomtegrunnen var utparsellert fra Nedre Foss gård, like før Christiania ble utvidet i 1957 og murtvangen innført i 1859.
  
  I Øvre gate 6 lå O. S. Juliussens verksted for skoreparasjoner og Nanny Hansens systue mot gateplanet.

---

Kilder

1. Christiania Seildugsfabrik 1856-1956 festskrift til 100 års jubileumet ført i pennen av forfatteren Henrik Haugstøl, på oppdrag av styret, og utgitt på Prent forlag.
2. "Et moderne eventyr" eller hvorledes hver man fikk sin dress. Utgitt av A.S Herkules Confektionsfabrikker 1898 - 1952 i 1953 forfattet av Odd Thorson.
3. Prosjektrapport nr. 19 - 18. desember 1987 Nedre gate 5 - Akerselva miljøpark arbeidsgruppe 2: kulturminnevernprosjekt Akerselva - Byantikvarens prosjektkontor - Oslo.

---

---

Opprettet 17. september 2005 og sist oppdatert 8. juli 2009 - Copyright 1999 - 2009 © www.bradager.net

---