Hellas ligger i det sydøstligste hjørnet av Europa på spissen av Balkanhalvøya. Landet er en kombinasjon av fastland og øyer. Det er et land av kontraster. Her finner du antikk gresk historie og dagens livlige turistliv. Her er det fjell, jordbruksland og deilige strender. Vi møter fjell og og hav hverandre og øst møter vest.
Hellas har Europas lengste kyst og rundt 2 000 øyer. Medregnet øyene er kyststrippa nesten 14 000 km lang. Du skal være langt inne i Hellas om du skal ha mer enn 200 kilometer til havet og går du opp i fjellene vil du alltid se havet. I den sørligste delen av Hellas er det riktig Middelhavsklima, mens det i nord er det kalde vintre med snø. Den greske faunaen er variert. På vestsiden hvor Korfu og de Joniske øyene ligger er det mye nedbør og et svalt klima. I områdene mot Tyrkia og på Kreta er det tørrere klima med vinder fra Afrika.
I dette klimaet har Hellas en 5 000 års historie.
Grekerne dyrket guder og gudinner som var den tidens religiøse symboler. Gudene spilte en viktig rolle i deres daglige liv. De greske gudenes spilte en viktig rolle i grekernes liv. Olympus var boligen til de greske guder. Her hersket Zevs og hans historie er verdt en egen side sammen med de andre greske sider.
25. mars 1821 starter det moderne Hellas historie. Denne dagen brøt frihetskrigen mot tyrkerne ut. Hellas fikk hjelp av Russland, Frankrike og Storbritania i krigen. Store deler av det gamle greske riket ble igjen en del av Hellas. I 1832 kronet man den tyske prinsen Otto til konge i Hellas.
I 1832 blir Aten hovedstad i frigjorte greske områdene. I 1862 avsettes kong Otto og året etter velges prins Vilhelm av Danmark til konge. Han tar kongenavnet Georg.
Året 1881 gir Tyrkia avkall på Thessalia og i 1912 starter den første Balkankrig. Thessalonike, Ioannina og Epiros erobres fra tyrkerne. Året etter starter annen Balkankrig og kong Georg mydes i Thessaloniki. Kong Georgs sønn Konstantin etterfølger faren.
Etter Balkankrigen i 1912-13 fikk Hellas tilbake ytterligere områder som Makedonia og deler av Trakien. I Sèvresavtalen (1920) etter den første verdenkrig ble Tyrkia tvunget til å gi tilbake et større område rundt det gresktominerte området ved Smyrna og mer av den europeiske delen av Thrakien.
Dette oppgjøret ga ny giv til en gammel drøm om et Stor-Hellas og det ble startet militæraksjon mot Tyrkia allerede samme år. Hæren nådde nesten fram til Ankara innen den ble slått tilbake av tyrkiske styrker. Disse styrkene drev grekerne tilbake og ut av Lilleasia.
Hellas går inn i den første verdenskrig på Storbritannias og Frankrikes side. I 1919 blir greske tropper landsatt i Izmir. Året etter bryter det ut en krig mellom Hellas og Tyrkia. Krigen varer til 1923 og ender med tap for grekerne.
Lausannefreden i 1923 satte stort sett dagens greske grenser med unntak av Dodekanesene (Tolvøyene). Denne fredsavtalen medførte flytting av over 1 000 000 grekere fra Tyrkia til Hellas og rundt 400 000 tyrkere den andre veien.
Hellas blir republikk i 1924, men allerede 11 år senere gjeninnføres kongedømmet.
Ioannis Metaxas var diktator i Hellas da den andre verdenskrig brøt ut. De første månedene var landet nøytralt men ble angrepet av Italia i oktober 1940. Angrepet ble slått tilbake av de greske styrkene og Hellas forble fritt til tyskerne angrep og til landet våren 1941. Okkupasjonsmaktene ble drevet ut av landet høsten 1944. Det ble innsatt en grekisk samlingsregjerning, men det lyktes ikke for denne å skape fred i landet.
Grekerne feirer også en annen viktig dag som sin andre nasjonaldag. I 1940 angrep Mussoliini Hellas fra Albania og stilte et grekerne et ultimatum. Hitler og hans allierte seiret på alle fronter. Storbritania begynte å bli alene i mot aksemaktene. Da sa den greske daktatoren Metaxas 'ochi' - nei til Mussolini og Hellas ga italienerne et nederlag. Dette er grunnen til at grekerene i dag feirer 28. oktober som sin nasjonaldag ved siden av 25. mars.
Allerede året etter angrep Hitler Hellas og Kong Georgios II reiste i eksil sammen med regjeringen. Vinteren 1941-42 døde over hundre tusen mennesker i Pireus - Atenområdet av sult. Motstanden mot okkupasjonsmakten var stor og det ble foretatt mange represalier.
Etter krigen brøt det ut en borgerkrig som varte fra 1946-49 mellom kommunister og antikommunister. Antikommunistene seiret med hjelp av USA og Storbritania. Kommunistpartiet ble forbudt og gikk under jorda. 50-60 000 greske kommunister søkte tilflukt hos meningsfeller i nabolandene. Først i 1974 ble kommunistpartiet igjen tillatt.
Dodekanesene (Tolvøyene) ble gitt tilbake til grekerne av Italienerne etter den andre verdenskrig.
I 1947 dør kong Georg 2. og etterfølges av Paul 1. Greske kvinner fikk først stemmerett i 1952. I 1953 blir Hellas medlem av NATO og året etter undertegner de Balkanpakten. Den forløpige løsningen på Kyprosproblemet skaper spenning i forholdet mellom Hellas og Tyrkia i 1959. Kong Paul 1. dør i 1964 og etterfølges av sønnen Konstantin 13.
Juntatiden 1967 - 1974 ble landet styrt av et militærdiktatur. I 1960-årene var den politiske situasjonen i Hellas kaotisk. Landet fikk ny konge i 1964 (Konstantinos) og han blandet seg i politiske avgjørelser. I 1967 tok en gruppe offiserer makten. Konstantinos tok i ed en regjering som satte forfatningen ut av kraft. Kongen prøvde senere et forsøk på motkupp, men det endte med at han måtte gå i eksil. Dette resulterte i slutten på det greske kongedømme.
I 1973 mistet over 30 mennesker livet etter en oppstand ved Atens polytekniske høyskole. I 1974 kom oljekrisen og økonomisk nedgang som ikke juntaen klarte og takle. Det ble uenighet mellom medlemmene av juntaen og en sivil regjering overtok. I dag nå har Hellas en parlamentisk styreform med en president på toppen.
Uten USA's hjelp hadde ikke juntaen kunne holdt seg ved makten helt til 1974. Mange grekere ønsket også juntaen velkommmen på grunn av korrupsjon og rot tidligere. Størst støtte hadde juntaen på landsbygda og blant prestene. Under juntatiden ble det utøvd hard sensur og motstandere ble tatt svært hårdt. Det ble forbud mot deler av musikken, spesielt mot Theodorakis og andre kommunistiske komponister.
I 1981 ble Hellas medlem av EU. I dag er det tre partier som dominerer gresk politikk. Pasok er det greske sosialdemokratiet (blant stifterne var Papandreou), Nea Dimokratia (hvor Karamanlis var en av stifterne) er høyrepartiet og lillebror blant partiene er KKE det greske kommunistpartiet.
Gateselgere som selger grillet mais er et vanlig syn i de fleste greske byer. Mat er for grekerne en viktig del av livet. Med solmodne tomater, ekstra virgin olivenolje, ferske urter som basilikum, oregano og andre gode urter og ikke minst den gode greske yoghurten. Hvorfor ikke bruke tid på god mat og drikke. En lunsj med gresk salat og en 1/2 kilo (grekerne bruker fortsatt kilo som mål på drikke) retsina med soda på en taverna ved stranden gjemt bort fra solen en liten stund. Hva er vel bedre?
Over 50 Greske matoppskrifter har jeg samlet på min greske meny.
Grekernes søndagslunsj varer lenge og aftensmåltidet på tavernaen begynner sent og varer til tidlig på natt. Her samles barn, unge og voksne. Hele familen går ut sammen med naboer og venner. Grekerne elsker lange måltider. Du finner den beste maten på steder hvor det er mange grekere og få turister. Utestedene er av forskjellige kategorier der som her hjemme.
Hvor går en greker når han vil ha en kaffe, øl, soulakia eller en bedre middag? Gresk taverna har jeg kalt min oversikt over forskjellige typer serveringsteder du finner i Hellas og hvilke retter du får servert på dem.
Gresk mat i Oslo
Alexandros Welhavens gate, tel 22 20 96 08
Fisk er det nok av på markedet i Korfu by. Over 50 greske oppskrifter finner du på min greske oppskriftside.