Glimt fra Hellas historie fram til landet igjen ble et fritt land i 1829.
Jaisso - kalimera!
Hellas ligger i det sydøstligste hjørnet av Europa på spissen av Balkanhalvøya. Landet er en kombinasjon av fastland og øyer. Det er et land av kontraster. Her finner du antikk gresk historie og dagens livlige turistliv. Her er det fjell, jordbruksland og deilige strender. Vi møter fjell og og hav hverandre og øst møter vest.
Hellas har Europas lengste kyst og rundt 2 000 øyer. Medregnet øyene er kyststrippa nesten 14 000 km lang. Du skal være langt inne i Hellas om du skal ha mer enn 200 kilometer til havet og går du opp i fjellene vil du alltid se havet. I den sørligste delen av Hellas er det riktig Middelhavsklima, mens det i nord er det kalde vintre med snø. Den greske faunaen er variert. På vestsiden hvor Korfu og de Joniske øyene ligger er det mye nedbør og et svalt klima. I områdene mot Tyrkia og på Kreta er det tørrere klima med vinder fra Afrika.
I dette klimaet har Hellas en 5 000 års historie.
Grekerne dyrket guder og gudinner som var den tidens religiøse symboler. Gudene spilte en viktig rolle i deres daglige liv. De greske gudenes spilte en viktig rolle i grekernes liv. Olympus var boligen til de greske guder. Her hersket Zevs og hans historie er verdt en egen side sammen med de andre greske sider.
Eldre gresk historie
6000-2900 (før vår tid) fvt - yngre steinalder
Det blir etterhvert bygd enkle boliger av stein. I slutten av perioden ble det bygd festningsverk rundt de små landsbyene som vokste opp.
2900-2000 fvt - tidlig bronsealder (Kykladisk tid)
Etterhvert ble grekerene bedre gjetere og bønner. De begynte å veve tekstiler og smelte metaller. Metallene ble formet til redskaper. Handelen i Middelhavet vokste.
2000 de første statuetter i marmor blir laget på Kykladene.
2000 palasser bygges på Kreta.
1700 jordskjlelv med det resultat at mange palasser må gjenoppbygges. Blant disse er palassene i Faistos, Knossos, Malia og Zakros.
2000-1400 fvt - Minoisk tid
Den minoiske sivilisasjonen vokste fram på Kreta. Denne sivilisasjonen var en av de første i Middelhavet.
Kong Minos styrte øya fra sitt palass på Knossos.
Det minoiske samfunnet var kvinneorientet.
1700-1600 oppstår de første spirer av mykensk kultur opp på fastlandet.
1450 Faistos og Knossos ødelegges og dette blir starten på slutten på det minoiske imperium. Den minoiske sivilasjonen gikk etterhvert til grunne.
1450 Arkaiske kongedømmer kommer inn under Mykene.
1400-1200 fvt - Mykensk tid
1450 Arkaiske kongedømmer kommer inn under Mykene.
Den mykenske sivilisasjonen vokste også fram på Kreta.
Dette var en mer militarisert tid enn den minoiske. Kunsten bærer også preg av dette. Kunstverkene handler som oftes om krigshendelser og det var vanlig å begrave krigerene sammen med våpenene.
I nesten 200 år var den egeiske verden dominert av mykensk kultur.
1230 starter Trojanerkrigen. Agamemnon av Mykene forener greske småkomngedømmer.
1200-800 fvt - de mørke århundrer
Dorerne legger Mykenske byer i ruiner. Den Mykensek kulturen kollapser og den Dorenske overtar hegemoniet. Dorerne var et barbarisk folkeslag og de fleste tegnene på et kultivert samfunn forsvant.
Kunsten sluttet å blomstre og folk levde igjen i et mer stammeliknende samfunn.
De episke diktene som Homer nedtegnet stammer muligens fra denne tiden. De skildrer menneskenes liv i denne mørke tiden for kulturen.
1000 Eoliske, joniske og doriske kolonier på øyene og i Lilleasia.
850 Sparta får et totalitært system på grunn av lovene til Lykurgos.
800-480 fvt - Arkaisk tid
800 - 701 fvt
800-700 fåmansvelder etablerer og monarkier forsvinner. Unntaket er Sparta.
800-600 bystatene tar form.
776 de olympiske leker arrangert for første gang.
Rundt 750 starter koloniseringen i vest. Det grunnlegges greske kolonier vest i middelhavet.
733 kolonien Syrkusa anlegges på Sicilia av Korint
700-600 tyrannier erstatter fåmannsveldene. Dette rydder veien for de gryende demokratier.
700 - 601 fvt
Byen Bysants (dagens Istanbul) anlegges ved Bosporos
650 innføres det et myntsystem.
650-585 Kypselidenes tyranni i Korint.
Rundt 650 begynner koloniseringen rundt Svartehavet.
Den andre Messenske krig.
600 - 501 fvt
594 Solon innfører reformer i Aten for å forhindre tyranni og det blir innført en demokratisk forfatning. Det blir slutt på adelens maktstilling og rådet av de 400 etableres.
560 Atens storhetstid innledes ved at Peisistratos blir enehersker.
515 er Apollons tempel i Delfi gjenreist.
510-500 Kleisthenes innfører demokratiske reformer i Aten.
508 de fleste reformer er innført.
500 - 479 fvt
499-494 den joniske oppstand. Aten støtter det joniske opprøret fra starten og blir den ledende makt i Hellas.
492 blir den persiske flåten ved Athos i Makedonia.
490-480 Perserkrigene. Disse krigene førte til økt nasjonal og kulturell bevisstheet. Kulturen blomstret opp.
490 slaget ved Maraton. Her blir perserkongen Dareios hær slått av Atenerne.
480 Perserkongen Xerxes slår grekerne ved Thermopylene og erobrer Aten. Borgen på Akropolis blir ødelagt og innbygberne flykter til Salamis.
480 Perserene blir slått i et sjøslag ved Salamis.
480-336 fvt - Klassisk tid
480 - 401 fvt
480 Perserhæren blir slått i slaget ved Plataiai.
478 Aten er seierherre, det deliske sjøforbund som ledes av Aten grunnlegges for å befri de greske statene i Lilleasia.
478 Gjenoppbyggingen av Aten starter anført av Themistokles. Han blir i 1971 forvist og må flykte til Persia og ettefølges av Kimon. Kimon fortsetter arbeidet med å gjenoppbygge byen.
465 Kimon seirer over perserne ved Evrymedon.
462 Aten bryter med byene på Peloponnes. Utvider landområdet sitt.
461 Kimon landsforvises. Perikles overtar makten.
454 skattkammeret flyttes til Aten.
461 Kimon landsforvises.
449 startet arbeidet på Parthenon på Akropolis.
446-431 Atens storhetstid. Dette er Perikles gullalder.
445 Perikles inngår en 30 år lang våpenhvile med Sparta.
431-404 Den peloponnesiske krig mellom Aten og Sparta. Aten kapitulerer i 404 og Sparta innsetter tyranner for å styre i Aten.
430-426 pest i Aten.
429 Perikles dør på grunn av pesten.
422 Kleon dør.
421 Nikiasfreden.
415-413 Ekspedisjon til Sicilia.
404 Atens flåte blir beseiret av Spartaneren Lysander og resultatet ble at de 30 tyranners styre blir innført.
403 demokratiet gjeninnføres i Aten av Thrasybulos.
400 - 338 fvt
399 Rettssak mot Sokrates.
385 Platon grunnla det førsted universitetet som fikk navnet Akademiet.
377 det andre attiske sjøforbund dannes.
371 Theben slår Sparta ved Leuktra.
362 den Thebanske føreren Epaminondas blir felt i kamp mot spartanerne ved Mantinea.
359 Filip II blir konge i Makedonia.
338-146 fvt - Hellenistisk tid
338 - 201 fvt
338 Slaget ved Khaironeia. De thebanske og atenske styrkene blir slått og Filip II blir hersker over hele Hellas.
336 Filip II dør.
336 Aleksander den store overtar etter sin far Filip II.
334 innleder Aleksander den store felttoget mot perserne.
330 Verdens første kokebok blir skrevet av grekeren Archestratos.
323 Aleksander den store dør i Susa og generalene hans gikk til krig mot hverandre. Riket ble delt i fire stater.
322 Slutt på demokratiet i Aten og byen er okkupert av makedonere.
200 - 101 fvt
200-146 flere kriger med romerne.
197 Den romerske konsul Flaminius beseirer Filip V av Makedonia ved Kynoskefalai
146 Korint blir ødelagt av Roma. Dette ble slutten på oldtidens greske rike og Hellas blir en romersk provins.
146 fvt - 324 - Romersk tid
100 fvt - 0
86 fvt den romerske feltherren Sulla inntar Aten.
48 fvt slaget ved Farsalos. Julius Cæsar på besøk i Hellas.
31 fvt Antonius og Kleopatra bli beseiret av Octavianus ved Actium. Hellas blir den romerske provinsen Akaia.
0 - 100
49-58 Det blir grunnlagt menigheter i blant annet Filippi og Korint etter Paulus misjoneringsferd i Hellas.
67 Keiser Nero besøker Hellas
1801 - 1829
1821-1830 Den greske frihetskrig.
1821 Den 25. mars erklæres Hellas uavhengighet.
1827 den tyrkiske flåten tilintetgjøres i slaget ved Navarino.